Anne Marie Schrøder
Kommunikasjonssjef i Matvett
Skal du på hytta i sommer, reise langt bort eller bare være hjemme og kose deg med god mat? Så bra, men husk å bruke opp alle råvarene og restene i ferien også. Og skal du bo på hotell må du huske at det er lov å forsyne seg flere ganger, slik at det ikke blir matsvinn etter deg fra frokostbuffeten.
Er du glad i lange søndagsfrokoster der du dekker bordet med alt som er i kjøleskapet? Det er viktig å skape gode måltider og kose seg lenge med maten, men når pålegg og melk blir stående lenge ute i sommersolen, blir holdbarheten på maten kortere og smaken ikke like god.
Måltidsrester er det vi kaster aller mest av. Mye av dette kommer fra middagen, men det er like viktig å spare på restene av frokostgrøten og omeletten, samt å ta godt vare på pålegget og brødvarene. Vi er et brødelskende folk, og liker det ferskt. Dette medfører at vi kaster 100 000 brød om dagen i Norge, og det er helt unødvendig.
Gode frokostvett-tips;
- Brød: Kartlegg hva slags brød de ulike familiemedlemmene liker, og kjøp småbrød hvis smaken er forskjellig. Frys halve brød eller delt i skiver, så har du mer kontroll. Gi brødet nytt liv med litt vann på skorpen og et par minutter i varm ovn. Tørt brød kan brukes til krutonger eller arme riddere.
- Pålegg: Samle alt pålegget i en boks eller på et brett, slik at du har oversikt og enkelt kan sette maten inn i kjøleskapet etter bruk. Husk å pakke inn ost og kjøttpålegg i tette bokser eller plast, så ikke maten tørker ut.
- Meierivarer: Alle meierivarer er merket med «best før». Det betyr at melk, yoghurt og rømme ofte er god mange dager etter utløpsdato, og at du må bruke sansene dine før du eventuelt kaster dette. Bruk sur rømme og fløte i pannekaker og vafler.
- Frukt og grønt: Bananer som er blitt brune utenpå, er modne og søte inni, og passer godt i smoothie eller most rett i frokostpannekakene. Bland med egg og havregryn. All moden frukt kan brukes i smoothie.
- Egg: du behøver aldri kaste egg med mindre du kakker et og det lukter råttent. Egg har flere måneders holdbarhet og særlig hvis du har dem i kjøleskapet.
Fakta om matsvinn
- Det kastes minimum 385 000 tonn mat i året i Norge.
- Matsvinn representerer 8 prosent av globale klimagassutslipp, og ville vært verdens 3. største land når det kommer til denne type forurensning.
- Forbrukerne står for 58 prosent av det matsvinnet som bli kartlagt, det vil si. cirka 42,6 kilo mat per person i året. Dette tilsvarer 13 prosent av forbruket vårt, eller hver åttende handlepose med mat.
- Det er unge voksne (19-26) og småbarnsforeldre som kaster mest, og dette øker med inntekt – dårlig tid og god råd er en dårlig kombinasjon.
- Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt, brød, meieri- og kjøttprodukter.
- De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at den er gått ut på dato, størrelsen på pakningene, ødelagt emballasje, dårlig planlegging og lite bevissthet om miljøbelastningen til matsvinn.
- Det er mye mer miljøbelastende å kaste mat enn emballasjen som bidrar til å ta vare på maten så lenge denne blir sortert riktig.
- Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinnet.
Av Anne Marie Schrøder, Matvett
